Hei sveis!

04-05.10: Torsdagen dro vi paa legeskjekk med smaanurkenen. 60 mennesker paa to pickup-biler saa ikke ut til aa vaere noe problem for de annsatte ved San Roque. Vi derimot bare maapte, tenkte dette aldri ville gaa. Sikkerhet her i Ecuador finnes ikke. Saa lenge kjerra gaar framover er alle hoppende glade:P Klamrende fast til hver vaar lille plass humplet vi avgaarde med tre barn paa hvert vaart fang. Alt endte heldigvis godt

Fredagen var det tid for ny haarsveis! Vi fikk i sikte en fancy salong i enden av "El Jardin" senter. "Toppers!", bryter Randi ut for Pernille rekker aa aapne kjeften for kommentarer og allerede er parkert inne i salongen. Omringet av homofile frisorer overbeviser Randi at dette er the place to be! Med sine tettsittende, svarte uniformer og sminkende oyebryn maatte vi flire litt der vi satt. Enda bedre ble det da sangen "when your gone" av Avril Lavigne settes paa, og Randis frisor drar opp haarfoneren og synger med etter beste evne. Med vaare ridiculously goodlooking haarklipper gjekk me begge fornoyde heim:)

Bring that quiz

03.10: Idag fikk vi oss en ny romkamerat. Jenta kommer ifra Tyskland og var paa samme alder som oss begge. Leiligheten vi er blitt tildelt er for 4 personer, saa vi er spente paa hvem nummer fire blir:) Leiligheten vaar er stor med sine to soverom, stue, gang, kjokken, bad og balkong. Med egen peis, tv, komfyr, kjoleskap og varm dusj var det ikke vanskelig aa finne seg til rette. Etter at vi fikk hilse og bli kjent med vaar nye roomie trasket vi avstede til vaar 3. dag paa prosjektet. Etter prosjektet bestemte vi oss for aa ta turen innom "El jardin", et stort kjopesenter midt i Quitoby. Her modte vi oslokegen (ogsaa kalt Per:) for aa handle leker og tegnesaker til de smaa. Etter vellykket shopping, ble vi spurt om aa ta kvelden videre sammen med Per og hans venner paa popquiz! Quizen holdes paa en engelsk pub ikka langt unna, og inneholdt ulike kategorier. Omringet av gamle briter som tydeligvis hadde pugget til denne viktige kvelden fant vi hvert vaart bord med hver vaar gruppe. Pernilles gruppe som gikk under navnet "morra di" var paa ingen maate av de mest kunnskapsrike. Randis gruppe sikret seg derimot ei sabla saa fin bronse;) Kvelden fikk sitt hoydepunkt da det naermest endte opp med slagsmaal etter masse anklagniger for juks og bedrag! Popquiz er ikke for pyser!!

Vaar forste dag paa som frivillige paa San Roque

01.10: Saa starter det virkelig eventyret. Vaar forste dag paa prosjektet! Etter en 15 minutters gaatur hopper vi paa bussen som tar oss til hvor vi skal arbeide de neste 5 ukene. San Roque ligger paa sorsiden av Quito og dagsenteret vi skal arbeide paa er svaert fattig. Barnene der er alle av indiansk opprinnelse og er i en alder fra 5 aar og yngre. I alt 60 barn er plassert i skolens kjeller og her er det lite med plass. Veggene og gulvet er av iskald mur og omraadet er delt inn i 6 rom: 1 kjokken, 1 spiserom og 4 grupperom. Ungene er plassert i hver av rommene ettersom hvor mange aar de er. Rommene er alle paa omtrent 16 kvadratmeter og inneholder ikke annet enn noen faa leker og en skitten madrass. Kjokkenet inneholder en komfyr samt noen enkle bord hvor de kan tilbringe maten. Vasking av klaer og kjokkenredskaper foregaar for haand i kaldt vann. Vann er det mangel paa, og det er ikke muligheter for vasking av hender etter dobesok. Doen ligger i bakgaarden og ungene blir nektet aa lukke doren. Stadig er den tettet og ungene har ikke annet aa gjore enn aa bruke den med benene staaende i avforingen. Med skitne klaer og snorr dinglende fra nesa ned til bakken, kan en ikke gjore annet enn aa elske disse smaatrollene ifra forste stund. Allerede da vi aapnet doren ble vi omfavnet av titals av unger. Alle ville hilse paa de to nye europeerne, og ingen var sjenert:) Alle smilte de fra ore til ore, ingen sure miner. Vi ble begge satt paa gruppene med barn paa 5 og 4 aar og fikk hver vaar gruppeleder. Randi sammen med ei jente paa 19 aar, og Pernille sammen med ei jente paa 16 (!!) Disse har til vanlig annsvar for 12 unger hver og begge er de gift. Fra for av var det to frivillige: ei fra Japan og en gutt ifra Osloby som ogsaa startet samme dag.
Saa var det bare aa brette opp ermene og gjore etter beste evne. Her gjor vi alt ifra organisere ativiteter, vaske klaer og rumper, leke og rydde, pusse tenner samt mate dem. Det ble en spesiell, men opplevelsesrik og moro dag for oss begge.

Farvel til Cuenca

30.09: Saa var det paa tide aa ta farvel med Cuenca. Vi var begge enige om at dette var veldig trist, og vi gruet oss til aa reise ifra alle vaare venner som vi hadde blitt saa glade i. Tidlig om morgenen dro vi, og MarieEve samt Franzisca fulgte oss til bussterminalen. Det ble en stille og trist busstur til hovedstaten Quito

Norsk boodyshaking til ecuadorianske rytmer

28.09: Da er en maaned allerede gaatt siden vi forlot vaart kjaere fedreland, og forberedelsene for videre reising begynner aa ta form. Vaar siste dag paa spanskskolen var kommet, og vi syntes begge det var litt rart aa si farvel til vaare to latinoskruller som har foret oss med spanske vokabularer i 4 uker.

Senere paa dagen dro vi begge over til treningsstudiet for some workout! Vi bestemte oss for aa kjore paa med litt arobic for aa komme oss vekk ifra glanende mannfolk som begynte aa samle seg rundt lopetralla. Paa hver vaar kant mellom 15 latinamerikanske kvinnfolk kledd i fargespraklende, sexy tights, stramme singletter og glitrende oredobber folte vi oss... vel.. ikke fullt like atraktive :P
Saa var musikken igang! Randi klarer rimlig godt aa folge de latinamerikanske rytmer. Pernille derimot har store problemer. Med sine store manneshorts og klumpete trackingsko var det ikke "bare bare" aa fly opp aa ned paa steppen. Flaksende med armene, bestemte instruktoren seg for aa bytte plass for aa komme naermere Pernillebassen, uten suksess. Musikken skrus saa helt av, og alle med oyene paa Pernille begynner aa telle i kor:D Dette var paa ingen maate et av Pernilles stolte oyeblikk. Randi paa andre siden braser ut i latter og klarer itillegg aa snike seg ut av aerobicsalen for aa gjore noe mer "hardbarka" arbeid. Pernille med sine fortvilende blikk blir holdt igjen av den enorme, latinske aerobicinstruktoren. 20 minutter etter kommer Pernille lopende ut. Latinsk marrenga var neste paa lista, og Pernille var mildt sagt ikke ivrig. Kort sagt: Latinsk aerobic: Aldri mer!

Den litt spesielle overraskelsen

Saa var det dagen da Marie Eve ble fodt:) Og chicksa fra Mama Latina bestemte seg selvfolgelig for at naa skulle det feires! Kvelden begynner med at vi tar med oss bursdagsbarnet paa en veldig saa fancy restaurant i hjertet av Cuenca, naer parken. Her koser vi oss med god mat og godt selskap. Vaar nye innflytter ifra Tyskland ble ogsaa med paa ferden. Det ble en helaften, men den var ikke over enda! Hjemme i vaart kjaere rosa hostell ventet nemmlig en liten overraskelse som Franziska, Pernille og Randi hadde gjort klar noen timer for. Uforklarende blir Randi og Pernille bortevekk fra middagen. Marie Eve var uvisst om hva som var i vente. Saa sprintende loper vi hjem for aa gjore de nodvendige justeringene for aa gjore kvelden uforglemmelig.
Overraskelsen som skulle faa Marie Eve til aa fole seg 10 aar yngre er annkommet. Randi som holder paa med forberedelsene, detter paa gulvet i hyl og latter da Pernille kommer inn med nyheten at vi naa har en strippeklar Batmann paa badet! Med blind forran oynene og bursdagshatt kommer Marie Eve tuslende inn dora faa minutter etter. Randi har heldigvis greid aa reise seg, og videofilmer det hele. Lyset er slaatt av og saa skrus musikken paa hoyeste volum! Let the Batman begin!:D Marie Eve bryter selvsagt ut i latter og showet begynner sine 20 minutter. Ble en uforglemmelig kveld og en uforglemmelig bursdagsfeiring.

En god start paa en vellykket bursdag

26.09: Randi er paa joggings, Pernille plasker i bassenget og etter god trening forlater vi salen med god selvfolelse. Vaar canadiske Marie Eve fyller bursdag og dette skulle feires! Tuslende drar vi til favorittstedet "Loft". Marie Eve starter kvelden med en "Wiskey and mint" som hun gjerne vil dele med oss, og etter litt festing og dansing bestemmes festen for aa taes videre. Pernille og Marie Eve bestemmer seg for aa dra over til "La mesa". Marie Eve var folte seg nemmlig deppet over aa fylle aar. Graatende under trappen fant Pernille henne. Ikke lett er det aa fylle 25, er det vel Marie Eve? hehe. Hun mente nemmlig livet passerte henne forbi, og vi kunne ikke gjore annet enn aa mobbe henne for hennes altfor tidlige "midtlivskrise". Med en liten slant voksenbrus i magen drar de videre. Randi blir igjen med sine x antall guttevenner. Kvelden avsluttes for Marie Eve og Pernilles del med en heftig samtale gjennom klesskapet som de av mystiske omstendigheter greide aa holde gaaende i titals av minutter.